Møt CONNECTs prosjektleder
- Wenche Gerhardsen
- Mar 31
- 2 min read
Knut Martin Torgersen er CONNECTs nye prosjektleder. Hva blir han motivert av?
– Den viktigste funksjonen jeg får som ny prosjektleder, blir å ta vare på og utvikle det gode fundamentet for offentlig-privat dialog og samarbeid som allerede er etablert i CONNECT, sier Knut Martin Torgersen.
Torgersen har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og en forskerkarriere der intracellulær signaloverføring og regulering av immunsystemet har vært sentrale temaer. Det førte ham naturlig over til arbeid med kreft og kreftbehandling, og til ulike roller i legemiddelselskapene Pfizer og MSD. Han har vært involvert i hele verdikjeden fra kliniske studier, regulatoriske prosesser, medisinsk dialog, kommunikasjon og strategi, til markedstilgang og helseøkonomi.
Fra 7. april vil han være prosjektleder for det offentlig-private konsortiet for innføring av kreftpresisjonsmedisin i Norge.
Tar tak i konkrete utfordringer
Han viser til den nye strategien i CONNECT, og det store potensialet som ligger i et slikt samarbeid.
– Viktige temaer vil være den nye handlingsplanen for kliniske studier, videre faglig diskusjon rundt helseøkonomi, og behovet for en god nasjonal datastruktur. Samtidig ønsker jeg at vi løfter blikket og ser fram på det som blir sentralt de neste ti årene. Dette inkluderer innføring av KI i norsk helsevesen og kreftbehandling.
En indre drive
Knut Martin Torgersen har bidratt i flere strategiske prosjekter tidligere, som etableringen av Norwegian Cancer Genomics Consortium, nasjonale strategier for persontilpasset medisin, og registerstudier med data fra de skandinaviske kreftregistrene.
I CONNECT ble han begeistret av muligheten til å arbeide strategisk med alle sentrale aktører i norsk kreftbehandling, og å få være med på å drive fram endringer til det beste for norske pasienter.
– Min erfaring er at alle som arbeider med kreft har en indre drive for å hjelpe hver eneste pasient. Et offentlig-privat samarbeid der dette ligger under som en felles motivasjon, gir retning og et spennende mulighetsrom.
Håpefull til kunstig intelligens
Torgersen trekker fram at økt kunnskap vil drive behandlingen gradvis i retning av mer og mer persontilpassing, og ikke bare molekylær kunnskap om kreften, men like mye om samspillet og forståelsen av immunsystemet og annen fysiologi.
– Det betyr at begrepet persontilpasning hele tiden utvides, og vi må se dette i sammenheng, samtidig som vi holder fast ved grunnleggende metoder for å sikre riktig diagnostikk og behandling. Behandling i tidligere stadier, og viktigheten av å finne pasienter tidlig i sykdomsforløpet, er helt sentralt, og vil prege mye av det vi gjør de neste årene. Her er det også et stort håp at kunstig intelligens vil kunne hjelpe oss å finne pasientene tidlig, både gjennom screeningprogrammer og en generell helsemonitorering, sier den nye prosjektlederen.
Comments