Hvordan biomarkørdata kan redde liv: høydepunkter fra det siste CONNECT-webinaret
- Sofia Lindén
- 6 days ago
- 2 min read
Hvordan kan Norge utnytte biomarkør- og genomdata mer effektivt for å gi kreftpasienter raskere og mer presis behandling?
Dette spørsmålet sto sentralt da CONNECT samlet eksperter fra helsevesenet, forskning og næringslivet i forbindelse med lanseringen av en ny rapport denne uken.
Les rapporten her (på engelsk):
CONNECT er et konsortium bestående av partnere fra den offentlige og private helsesektoren som arbeider for å innføre presisjonskreftmedisin i Norge.
Eimir Hurley og Steinar Thoresen, ledere for arbeidsgruppen fokusert på helsedata i CONNECT, modererte seminaret.
Biomarkørdata for bedre behandlinger
Thoresen forklarte at oppgaven var å utarbeide en rapport om hvordan diagnostikk av genprofiler og biomarkører fungerer i Norge, hvordan dataene rapporteres til Kreftregisteret, og hvordan sekundærdataene kan brukes.
«Vi gjør mange gode ting når det gjelder genprofilering og diagnostikk, men vi er ikke like flinke til å evaluere det,» uttalte Thoresen.
Viktigheten av å gjøre aktiv bruk av helsedata og inkludere data fra moderne presisjonsmedisin nevnes i regjeringens nylig lanserte handlingsplan for kliniske studier og i NorTrials’ mandat om å tiltrekke kliniske studier til Norge.
Biomarkører og genomdata er også viktige for real world evidence og for å skape kontrollgrupper for kliniske studier, for å bistå i metodevurderinger, samt for European Health Data Space, innovasjon og industriutvikling. Kort sagt kan det føre til bedre behandlinger og raskere tilgang til nye behandlinger.
Utfordringer knyttet til bedre bruk av data
Rapporten er utarbeidet av en gruppe eksperter fra hele kreftsektoren, blant annet norske universitetssykehus, Helsedirektoratet, Kreftregisteret og representanter for legemiddelindustrien.
Hurley innledet med et klart budskap: «I hele sykehussektoren er datainnsamlingen inkonsekvent og ustrukturert.»
En annen utfordring er at Kreftregisteret, på grunn av tekniske og juridiske begrensninger, kun registrerer et svært begrenset utvalg av behandlingsrelevante biomarkører.
Et tredje problem er at biobankene er underutnyttede: metadataene er inkonsekvente, gamle samtykker begrenser gjenbruk, og koblingen til registrene er svak.
Til slutt er tilgangen til sekundær bruk treg, og det er mange flaskehalser.
«Norge besitter betydelige mengder helsedata, men mangler fortsatt systematiske tilnærminger for å realisere potensialet fullt ut,» kommenterte Hurley.
Lungekreft er hovedeksemplet i rapporten. Den inneholder klare erfaringer fra nabolandene Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Storbritannia om hva de gjør når det gjelder tilgjengelighet av og tilgang til dataene.
Perspektiver fra både klinisk praksis og legemiddelindustrien
En rekke eksperter som har bidratt til rapporten, holdt innlegg under webinaret.
Liv Marit Rønning Dørum, seksjonsleder ved Kreftregisteret, forklarte hvorfor gjenbruk av biomarkørdata i registre er viktig.
Sigbjørn Smeland, leder for kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, og Haakon Skogseth, forskningsleder ved St. Olavs sykehus, delte sykehusenes perspektiver på dagens utfordringer og fremtidige prioriteringer.
Til slutt presenterte Cathrine Notland, Country Medical Lead i Pfizer, hvordan biomarkørdata kan skape verdi sett fra legemiddelindustriens perspektiv.
Diskusjonene fokuserte på hvordan en mer strategisk bruk av data kan forbedre behandlingskvalitet, forskning og innovasjon.
Se webinaret her: