Puslespillet presisjonsmedisin
Hva skal til for at presisjonsmedisin skal komme flere norske kreftpasienter til gode?
Presisjonsmedisin innen kreftbehandling handler om å gi riktig medisin til riktig pasient til riktig tid.
I en ny videoserie spør vi sentrale aktører i det norske kreftmiljøet hvilke brikker som fortsatt mangler for at presisjonsmedisin skal bli en integrert del av kreftbehandlingen.
Se videoserien her:
I den første filmen snakker Elisabeth Jarnæss, styreleder i CONNECT og Medical Lead Norway i AbbVie, om hvor viktig det er å ta i bruk nye behandlinger. Jarnæss mener at dersom nye behandlinger ikke blir godkjent i Systemet for nye metoder, når heller ikke innovasjonene frem til pasientene.
– Vi snakker mye om at vi har gode data og gode biobanker, men hvis vi ikke tar innovasjoner i bruk, får vi heller ikke gode data om dem. Vi må få i gang hele kjeden, og den må fungere, sier Jarnæss.
Effekt av målrettet behandling
I en av episodene forteller Åslaug Helland, professor i onkologi ved Universitetet i Oslo, forskningsdirektør og gruppeleder ved Oslo universitetssykehus (Comprehensive Cancer Centre), om den nasjonale studien IMPRESS-Norway. Der hadde hele 40 prosent av pasientene som fikk målrettet behandling, effekt av den.
For å gi flere pasienter tilgang til slike muligheter mener Helland at Norge trenger en bærekraftig infrastruktur som er integrert i det offentlige helsevesenet.
Individuelle vurderinger vs gruppebeslutninger
Hva gjør at én pasient skiller seg ut fra en gruppe? Og hvordan kan vi bygge bro mellom individuelle vurderinger og gruppebeslutninger når nye kreftbehandlinger skal vurderes?
Marius S. Lindberg, advokat i Kreftforeningen, forteller om spenningen mellom dagens beslutningssystemer og lovverket:
– Mens Direktoratet for medisinske produkter forholder seg til gruppebaserte beslutninger, legger loven opp til individuelle vurderinger.
Tilgang til diagnostikkdata
Persontilpasset medisin skal sikre at riktig pasient får riktig behandling til riktig tid. Men hva må være på plass for at dette skal fungere i praksis?
Liv Marit Dørum, seksjonsleder ved Kreftregisteret i Folkehelseinstituttet, deler sine perspektiver på en viktig brikke i puslespillet: bedre tilgang til diagnostiske data om genomer og biomarkører.
Uten gode og strukturerte data blir det vanskeligere å:
Identifisere pasienter som kan ha nytte av nye behandlinger
Ta i bruk persontilpasset medisin i klinisk praksis
Dokumentere effekt og utvikle kunnskap for fremtidens behandling
KI-modeller for bedre behandlingsvalg
Til slutt deler Tarjei S. Hveem, leder for Institutt for kreftgenomikk og -informatikk ved Oslo universitetssykehus, sine perspektiver på hvordan kunstig intelligens kan bidra til mer presise diagnoser og bedre behandlingsvalg.
Han peker også på hva som må til for at norske sykehus skal kunne ta i bruk slike modeller i klinisk praksis:
– Vi ønsker oss en bedre infrastruktur rundt denne prosessen som gjør at vi mer effektivt kan ta i bruk de lovende KI-modellene fra forskning til sykehus. Det er naturlig å se for seg et samarbeid mellom offentlig og privat.
Comments