Et innblikk i CONNECTs arbeidsgrupper
- Wenche Gerhardsen
- 1 day ago
- 5 min read
Hvordan arbeider partnerne i CONNECT med hverandre? I denne artikkelen ser vi nærmere på konsortiets tre arbeidsgrupper, som hver har sine arbeidsområder.
Â
De tre arbeidsgruppene er hver ledet av to representanter, en fra offentlig og en fra privat side. Vi har snakket med dem for å få et overblikk over gruppenes arbeid og prioriteringer i 2025, og et innblikk i planer for neste år.
Â
Diagnostikk og kliniske studier
For arbeidsgruppen som fordyper seg i diagnostikk og kliniske studier, svarer Birgitte Lygren fra Roche, og Jostein Dahle fra Ahus. Arbeidsgruppen deres skal bidra til økt aktivitet av kliniske studier og diagnostikk innen kreftpresisjonsmedisin i Norge, ved å fungere som en plattform for offentlig-privat samarbeid og nettverksbygging.
Â
Den overordnede ambisjonen er å sikre rask og likeverdig tilgang til kreftpresisjonsdiagnostikk og bred tilgang til kliniske studier for pasienter i Norge.
Hva har dere fÃ¥tt ut av arbeidet sÃ¥ langt, og hva vil dere spesielt framheve for Ã¥ret 2025?Â
– Vi har tidligere gjennomført en målrettet undersøkelse og intervjuer som har gitt felles innsikt i de reelle beslutningskriteriene for farmasøytiske selskaper ved valg av land og sites for deres kliniske studier. Resultatene har vi bearbeidet og presentert i ulike fora for å løfte diskusjonen om beslutningskriterier og bidra med innsikt til relevante nasjonale initiativer, forteller Birgitte Lygren.
Hun understreker at de også har bidratt med finansiering til å videreutvikle en nasjonal studie-app, som skal styrke rekrutteringen og synliggjøre studier innen kreft for helsepersonell. Appen støtter målet om å øke antall kreftpasienter som deltar i kliniske studier. Den har i år fått inkludert studier for flere tumorformer, og har blitt aktivt promotert, blant annet på Onkologisk forum og på bransjenettstedet Health Talk.
– I tillegg har vi bidratt til en poster på ESMO om CONNECT og vi har arrangert CONNECT Academy-møter. Vi har skrevet en artikkel om klinisk studie-surveyen som ble gjort i fjor, men vi har ikke sendt den inn til publikasjon ennå, legger Jostein Dahle til.
Â
Hva ser dere for dere blir viktigst å jobbe med i 2026?
Â
Til neste år ser arbeidsgruppen at det vil bli viktig å bygge videre på det etablerte offentlig-private samarbeidet i CONNECT, og bruke den opparbeidede innsikten til å stake ut kursen. Ny strategi for 2026 er under utarbeidelse, og den vil legge føringer for videre arbeid.
– Det vil bli viktig at CONNECTs arbeid går i samme retning som den nasjonale kreftstrategien, og at vi kan være en aktiv pådriver for dens implementering, sier Lygren.
Tilgang og finansiering
Arbeidsgruppen som jobber med tilgang og finansiering, er ledet av Karoline Knutsen fra AstraZeneca og professor Eline Aas fra Universitetet i Oslo.
Arbeidsgruppen samler industri, akademia, myndigheter og klinikere i et samarbeid som gir åpne og kunnskapsbaserte drøftinger av komplekse problemstillinger, som strukturerte ekspertvurderinger som datakilde i helseøkonomiske vurderinger, og rammer for finansiering av legemidler til den kliniske studien IMPRESS.
Målet til arbeidsgruppen er å styrke innføringen av presisjonsmedisin ved å utvikle og teste metoder som gir et mer robust beslutningsgrunnlag, og å bidra til forutsigbare finansieringsprosesser.
– Denne arenaen gjør at vi kan identifisere metodiske og praktiske gap tidlig, forene perspektiver og lande løsninger som faktisk fungerer i klinikken, sier Karoline Knutsen.
De to strategiske pilarene i 2025 har vært å teste bruk av eksperter som datakilde i helseøkonomiske modeller med strukturerte ekspertvurderinger, og rammer for finansiering av IMPRESS‑legemidler (finansering av ekspansjonskohorter og varig finansiering).
I 2025 har arbeidsgruppen gjennomført flere piloter for å teste bruk av eksperter som datakilde i helseøkonomiske modeller, blant annet en strukturerte ekspertvurderinger-pilot sammen med Oslo Economics og UiO.
Klinikerne rapporterte nytte, god teknisk gjennomføring og bedre samtaler om usikkerhet.
– Vi arrangerte også et rundbord 30. oktober, hvor vi samlet akademia, industri og myndigheter for å diskutere bruken av strukturerte ekspertvurderinger og erfaringer så langt. Det er et godt eksempel på verdien av samarbeidsarenaen, understreker Knutsen.
Arbeidsgruppen melder om framdrift i arbeidet og diskusjonene om finansiering av legemidler til studien IMPRESS. På oppdrag fra arbeidsgruppen har Oslo Economicst utført en undersøkelse for å belyse relevante problemstillinger knyttet til finansiering av IMPRESS-legemidler.
Her finner du rapportene fra Oslo Economics:
Arbeidet har medvirket til at systemet for Nye metoder vedtok en tydelig prosess for finansiering: finansiering av ekspansjonskohorter besluttes gjennom gruppeunntak. For varig finansiering skal legemiddel innmeldes til ordinær vurdering basert pÃ¥ en forenklet dokumentasjonspakke fra IMPRESS.Â
– For 2025 vil vi framheve nettopp effekten av dette partnerskapet: raskere felles forståelse, mer forutsigbar finansieringsvei etter IMPRESS, og konkrete læringspunkter fra piloten som kan skaleres, sier Knutsen.
I 2026 vil arbeidsgruppen videreutvikle samarbeidsarenaen. De vil definere et nytt mandat og tematikker for videre arbeid, med utgangspunkt i at varig finansiering av IMPRESS‑legemidler håndteres i Nye metoder.
– Vi vil fortsatt belyse relevante problemstillinger for implementering av presisjonsmedisin, der verdien ligger i å samle klinikk, myndigheter, akademia og industri for å gi innspill som kan tas videre i de riktige prosessene, sier Knutsen.
Arbeidsgruppen planlegger dessuten å videreføre arbeidet med strukturerte ekspertvurderinger med nye piloter og praktiske forbedringer.
Datainnsamling og tilgang
Den tredje og siste arbeidsgruppen består av representanter og observatører fra Folkehelseinstituttet/ Kreftregisteret, Helsedirektoratet, sykehus og industri. De jobber for å gjøre biomarkør- og genomdata i Norge mer tilgjengelig.
Gruppen ledes av Eimir Hurley fra Oslo Cancer Cluster og Steinar Thoresen fra Nordic RWE. Målet er å bidra til å bygge en mer strukturert, nasjonal datainfrastruktur for presisjonsmedisin – som legger til rette for bedre pasientbehandling, forskning, kliniske studier og regulatoriske prosesser.
Eimir Hurley rapporterer at 2025 har vært et svært produktivt år. Blant høydepunktene er en nasjonal rapport om biomarkør- og genomdata (lungekreft-case).
Rapporten gir en omfattende oversikt over dagens utfordringer og muligheter i Norge – fra datagenerering til tilgang og sekundærbruk – og viser hvordan Norge kan lære av andre land.
– Dette dokumentet vil være en viktig kunnskapsbase for myndigheter, registermiljøer og helsetjenesten i 2026, sier Eimir Hurley.
Rapporten er nylig ferdigstilt, og er planlagt publisert i løpet av første kvartal 2026. Følg med på denne nettsiden!
En annen milepæl er INSPIRE-BIOs arbeid med strukturert molekylærpatologi.Â
Gruppen har samarbeidet på tvers av sykehus, registre og leverandører for å utvikle en profil for strukturert og standardisert rapportering av molekylærpatologiske resultater. Denne profilen skal sikre at biomarkør- og genomfunn kan fanges i formater som egner seg for gjenbruk.
Et tredje høydepunkt fra 2025 er Biobank Norge-prosjektet.
Dette initiativet, som skal analysere arkivert vevsmateriale fra lunge- og brystkreftpasienter retrospektivt, har startet opp og er nå i pilotfase. Det er et samarbeid med St. Olavs hospital, der også Oslo Universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge er med.
I 2026 vil arbeidsgruppen gjennomgå resultater fra pilotarbeidet i Biobank Norge for å gi grunnlag for beslutninger før hovedstudien starter. De vil også pilotteste INSPIRE-BIO-profilen for strukturert rapportering i patologiavdelinger for å validere praktisk bruk. Til slutt vil de følge opp den nevnte biomarkørrapporten for å sikre at anbefalingene blir forankret og tatt inn i strategier og prosesser.
– Vi ser frem til å fortsette arbeidet i 2026 og bidra til å styrke Norges posisjon innen presisjonsmedisin – både nasjonalt og internasjonalt, sier Eimir Hurley.